My journey

Jeg suste hardt inn i veggen!

Drømmen ble ikke som jeg hadde drømt!
Livet ble ikke som jeg hadde håpet!
Seieren jeg trengte, ble i stede et nytt tap!

Jeg hadde vært så opptimistisk. Jeg hadde hatt så mye pågangsmot. Jeg var så sikkert på at at dette var en del av en større plan.

Likevel raste alt sammen, som et korthus, i løpet av noen korte øyeblikk.

I det jeg gav etter for angsten, for mismotet, for håpløsheten - så fanges jeg fullstendig. Dette uendelige mørke. Det omslutter meg, binder meg fast. Det river og sliter i meg, og suser raskere og raskere avgårde - slik at jeg ikke kommer løs.

Vil jeg noen gang klare å komme ut?
Vil jeg noen gang kunne møte andre mennesker igjen?
Vil jeg kunne klare å gå på butikken? Klare å gjøre rent? Jobbe? Spise? Puste? Synge?

Fremtiden?
Vil det være plass til meg i den?

Det har slukt meg, rått og levende! 

Hvor er du Gud?

Jeg trengte noen som trodde på meg! Noen som så meg, som klarte å holde ut sammen med meg, som turte å se meg inn i øynene, som orket å kjempe sammen med meg!

De var nok godt ment. Ordene, meldingene, blikkene...
Mange var også fyllt med redsel. Noen av "nå må du ta deg sammen." Ja, ja... så var det på an igjen. Livet skal ikke være bare lett. Ikke gråt! Dette går over! Gud ser deg!

Folk er så uvitende.
Så velmenende ut fra sitt eget ståsted. Så påståelig, bedrevitende, kloke...

Jeg har heldigvis noen mennesker rundt meg, som våger å håpe, som tør å kjempe sammen med meg. Som står ved min side, og som heier på meg. Som gir meg en klem, en oppmuntring. Som våger å sette pris på meg - når jeg ikke ser noen verdi selv! Som lar meg få være meg selv. Og som forventer kun det.

Jeg skulle ønske det var noen flere slike.

At de som møter mørket, får mulighet til å kjempe sammen med noen som tør å stå der. Som ikke viker, selv om de føler seg hjelpeløse.

Jeg skulle ønske at det var slik, at når livet raser. Så er det nok å kjempe for livets rett - om ikke man skal kjempe mot fordommer og fordømmelse i tillegg. 

Og nå da?
Er du frisk? Kan vi forvente at du klarer noe som helst?
Skal vi bare glemme det som har skjedd, som om det aldr fant sted?

Jeg kjemper meg fremover. Mot en hverdag i frihet og balanse. Jeg er sikker på at Gud har en plan!
En plan som er større en jeg kan klare å drømme om.

En plan for meg.
En pan for deg.

En fremtid!
Et liv!

Takk Ove! Du er helten min også:) 

Man hører ofte at det tas ett skritt av gangen... eller at man går veien skritt for skritt.
Mange ganger så kan dette være et viktig perspektiv på livet, på hvordan man lever hver dag og hver time for det den er. Men det er også noe passivt ved det. Noe angstfyllt... Man tar et skritt - fordi veien tilbake da ikke blir så lang. Eller at veien frem ikke er lang og usikker.

Jeg har ei god venninne som sa: Prøv å stupe Inger!
Et stup av gangen!
Stup for Stup!

Det er på tide å begynne å leve livet!
Om å satse!
Om å kaste seg ut i det ukjente! 

Man kan ikke med sikkerhet vite hvordan landingen vil bli, men du vil sannsynligvis kjenne adrenalinet bruse - vokse - og være klar for nye utfordringer og nye stup, med en ny motivasjon og et nytt pågangsmot! 

nok et år er snart forbi...
Et år som har endret vår lands historie for alltid. Et år som har skapt større samhold enn noen gang. Hvor vi som nasjon klarte å svare på hat - med kjærlighet <3
Rosetogene som fylte gater og torg har brent seg inn i hjertene våre, like sterkt som minnene fra 22.juli.

Et menneskes makt!

Når hatet får råde, kan mye ondt skje!
Når kjærligheten regjerer - da står nasjonen og mennesket sterkest.

Mitt ønske er at vi skal huske denne kjærligheten og samholdet i årene som kommer.
Så hatet falmer, i fargen fra alle rosene.

I skrivende stund er det reportasje på tv fra drømmedagene under VM i kollen.
Hvor Norge feide alle konkurrenter av banen. Hvor vi viste oss fra vår beste og mest stolte side... ?

Fru Brundtland sa en gang: Det er typisk norsk å være god!
Og det liker vi å tro.
Vi kommer stadig langt oppe på listen over verdens beste land å bo i.

Å ja, det er et bra land. Men vi har sannelig MYE å gå på!

I den siste tiden har jeg sett mye fattigdom. Midt i vårt eget nabolag. "Vanlige" norske mennesker som lever uten særlig mye penger. Som ikke kunne oppfylle en datters ønske om en cd i julegave...

Jeg har mange venner som sliter psykisk. Som vi ikke evner å gi den hjelpen de trenger for å reise seg!
Som hjelpeapparatet ikke fanger opp, eller for den saks skyld - ikke vil fange opp...

Det er flere bekjente som har falt bort.
I alt for ung alder.
De beste menneskene.
Hva er meningen?

Jeg kjenner mange, som grudde seg til jul. Som ikke våger å håpe på et bedre 2012.
Hvor brutte relasjoner, sorg, fattigdom eller sykdom farger hele opplevelsen av livet.

Mitt ønske for 2012 er at jeg skal bli bedre til å se!
Se de som er rundt meg - hva som er på innsiden.
Se meg selv - i lys av et Guds under.
Se på verden - og tørre å gjøre de små tingene som utgjør store forskjeller.

Mitt ønske er at kjærligheten etter 22.juli skal fortsette å gjelde!
Slik at det gode kan vokse frem i alt, og alle. 

For midt inni all elendigheten er nye fantastiske barn født til verden, bryllup for å feire kjærligheten har funnet sted, nye vennskap og relasjoner er bygget, en vakker sommerdag er passert på bryggekanten - med grilling og bading med gode venner. 

Vi må vokte oss vel, slik at det ikke bare blir de vanskelige overskriftene vi tar med oss i minnet!

Jeg fortsetter å be, om helbredelse og frelse. Om at kjærligheten skal vokse seg mye større enn hatet.
At veien skal  bli mulig å gå for alle de som er helt utslitte.

Jeg fortsetter å be;
om fred på jord!

 Guds rike velsignelse for 2012 til dere alle<3

ønskes til dere alle:)

I år fylles mitt hjerte med takknemlighet!

Takknemlighet for min familie og gode venner. For at jeg er der jeg er, og for alle gode vendinger!
Mine tanker går spesielt til de som gruer seg, for hva som kan komme, for brutte relasjoner eller for savn.

Vi fortsetter å synge og be om fred på jord, og fred blandt mennsker.
Dette er tiden for å være et ekstra godt medmenneske <3

Siste luke i julekalenderen:
http://visitsorlandet.blogspot.com/2011/12/julekalender-24desember.html  

og vi har børi ved,
og vi har satt opp fuggelband,
og vi har pynta tre...

Det vil si.... egentlig så har jeg vel ikke gjort noen av delene.

I dag er det lille julaften, og jeg har litt for mange poster på programmet...
Litt av hvert som må bli ferdig før selskap til min fantastiske nevø Andre som har burdsag.
Gleder meg til å feire deg vennen.
Så er det klart for vennejulebord ettepå, men påfølgene dessert og kaffi hos meg. Det betyr at gulvene bør så absolutt bli vasket i løpet av ikke alt for mange timer... he he

Ønsker dere en hyggeli kvelden før kvelden...

og anbefaler visit sørlandets julekalender:
http://visitsorlandet.blogspot.com/2011/12/julekalender-23-desember.html

I skrivende stund er det 19. desember, og jula er like rundt hjørnet!

Julegavene er i boks, og mangler kun innpakning, julekortene er sendt (dog noe sent), julekonsert er avholdt, juleavslutninger her og der, og julespill har satt stemningne på plass:)

Helgens begivnehet var altså julekonsert med Flekkerøy Gospelkor, som med tungt hjerte legges ned etter jul...

Anbefaler julekalenderene til visit sørlandet, hvor de har flotte premier:
http://visitsorlandet.blogspot.com/2011/12/julekalender-19-desember.html  

Ikke akkurat det at togene nødvendigvis er så veldig raske, eller på tiden...
Men det var en fin assosiasjon til hvor ofte jeg faktisk oppdatere denne fantastiske bloggen min:)

Dagene går fort.

I kveld er det siste øvelse med Flekkerøy Gospelkor, før julekonserten står for tur fredag kl 19.30.
Håper mange av dere har lyst til å ta turen til kirken på Øya.

Det er en uke til lille julaften!
Hjelp... Ikke har jeg laget/skrevet julekort, ikke er jeg ferdig med å kjøpe presanger, ikke har jeg tid til å gjøre julerent, ikke har jeg bakt julekaker... I det hele tatt...
Men siden jula varer helt til påske, satser jeg på å ta igjen det tapte om et par uker!

Ønsker dere alle ei flott førjulstid:)
I mellomtiden anbefaler jeg julekalenderen til Visit Sorlandet:
http://visitsorlandet.blogspot.com/2011/12/julekalender-15-desember.html#!/

I går, altså 21.nov, hadde jeg så sinnsykt lyst på sjokolade. Ikke nødvendigvis i store mengder, men jeg var så sugen på å kjenne smaken av søt sjokolade fylle munnen...
Skuffen var tom, så der var det ingenting å hente. Da kom jeg på at årets julekalender hang jo klar, fra da mamma hadde hengt den der før de reiste til syden. Jeg åpner første luke tenkte jeg... Og litt som et barn som gjør noe det vet det ikke har lov til, klippet jeg av den første pakken som hang på tallet en. Jeg klippet bort snoren og tapen, før jeg brettet bort papiret klar til å hive i meg sjokoladen. Og hva ligger skjult inni pakken? Tre skiver med tørket banansnack...
Først ble jeg sur, for hva var vel det i ha i en julekalender. Så ble jeg igrunnen stående og le høyt for meg selv. Ja ja Inger, du fikk som fortjent...

Det var denne tanken som dro meg videre inn i landskapet: Man får som fortjent!
Får man egentlig det?

Joda, noen ganger gjør man det. Man får kred når man har gjort noe bra, og man blir satt på plass når man gjør noe feil. Men rett som det, egentlig relativt ofte, syntes jeg at man får som man ikke har fortjent...

Man kan føle at ingen ser innsatsen man faktisk har lagt ned, eller man kan få kjeften for noe man faktisk ikke har gjort. Noen mennesker gjør en enorm innsats i bakgrunnen, mens det blir de som er fremtrendende som får all skryten.

Jeg skulle ønske jeg var bedre til å se!

Se andres innsats, egenskaper og pågangsmot - selv når det ikke er så synlig.
Jeg skulle ønske jeg var bedre til å se andre, se hva de trengte, se hva de ønsker og håper på.
Men jeg skulle også ønske at jeg var bedre til å se meg selv. Både styrker og svakheter. Jeg tror nemlig at det da vil bli lettere å se andre også.

https://www.facebook.com/cecilie.kristoffersen1#!/video/video.php?v=177337745693590

Mi fantastisk niese Cecilie synger på kanal 10. Du fortjener all ros Cpesi. GID<3

Jeg elsker de dagene hvor kreativiteten flommer, og jeg kan skape noe med mine egne hender. Opplevelsen blir så absolutt best de dagene resultatet ble slik jeg så det for meg i hodet, men det er selve prosessen som er den viktige. Bruke meg selv for å skape en ide om til et produkt!

Undrer meg hvordan Gud tenker...
Jeg tror så absolutt han elsker å skape. Og selv om ikke produktet blir like fullkomment som det var tiltenkt, så evner han å finne det vakre i enhver skapning.

Jeg er skapt i Guds bilde.
Du er skapt i Guds bilde,
og alle rundt oss er skapt i Guds bilde.

Tenk om vi kunne bli bedre til å finne det vakre og unike i hvert eksemplar han har skapt, og glede oss over det! Det er så lett at vi finner det som ikke er perfekt, og derfor mene at en utgave kanskje ikke er god nok.

Når jeg ser din himmel,
et verk av dine fingrer.
Månen og stjernene som du har satt der.
Hva er da et menneske?
siden du kommer det i hu
et menneskebarn,
siden du tar deg av det!
(Salme 8. 4-5)

Jeg hørte en tale for noen uker siden:
Dersom du hadde hatt ett ribbein. Hva hadde du gjort med det?
Kastet det? Brekt det? Gitt det til hunden?
Gud skape kvinnen!

Hvilken fantastisk skaperevne og fantasi!

Jeg er ikke hva jeg burde være
Jeg er ikke hva jeg ønsker å være
Jeg er ikke hva jeg håper å være
Men av Guds nåde er jeg den jeg jeg er!
(John Newtok)

Jeg digger å bake, og her er mitt siste verk:

 
Kake til vintage/retro-show på Vineyard.

Skaperverkets fantasi:

Han må jammen hatt god fantasti
Den Gud som allting har skapt
Ta et blikk på naturen
Se på dens fargeprakt

Så ulikt som hav er fra himmel
Slik er det med fjell og med dal
Se frøet som spirer på marka
Kjenn vinden som blåser så sval

Han må ha vært litt av en kunstner
Nei ingenting er utelatt
Og herske vi gjør over alt dette
La oss ta vare på den dyrebare skatt
(1999)

Noen ganger kommer man i en situasjon hvor man tenker; dette har jeg vært med på før. Det kan være sitasjonen opptrer i ny drakt, men mye er likt.

Søker man på Dejau Vu på google kommer det opp bilder av politikere, idrettskjendiser, artister, økonomi, historiske hendelser.... Som som oftes har et negativt fortegn.
Hvorfor skjer dette igjen?

Det var det jeg tenke en morgen jeg skulle hente bilen i garasjen. I det jeg åpner garasjeporten oppdager jeg at det var jo ikke der jeg parkerte i går kveld. Ganske godt gjort i og med at jeg gjorde akkurat samme feil, bare motsatt rekkefølge, to dager tidligere. Det ikke en ekstra tur rundt senteret man setter mest pris på en tidlig morgen, hvor man allere er for sent ute til jobb.

Andre ganger kan det være kun en fornemmelse av at dette har skjedd tidligere også.

Gud har de siste dagene vist seg å være en opplevelse som gjentar seg. Ikke på samme måte som før, men med samme kraft og konrektisering som tidligere. Gud har satt et punktum i livet mitt, som gjør at jeg kan gå videre på en annen vei. En vei som er så mye bedre og lysere.

Gud er så uendelig mye mer enn vi kan forstå. Tenk om vi hadde oversikt over ham, om han ikke var mer enn det jeg er - i all min skrøpelighet. Hva slags Gud hadde det vært å sette sin lit til?

Nei, han er virkelig alt jeg ikke er. Alt jeg mangler, og strekker meg etter. Han har full oversikt, og lar ikke en spurv falle til jorden uten at han er med.

My God is greater
My God is stronger
My God is higher than any other
There is no one like you

Halleluja! Jeg har en høyere, sterkere, bedre Gud jeg kan sette min lit til <3